av Rita Elin Holst
Forord
Høyskolen i Bodø har gitt studentene ved
avdelingen for allmennlærerutdanningen i oppdrag å skrive
en fordypningsoppgave innen KRL-faget. Valget av emne var åpent,
og jeg bestemte meg ganske fort at jeg ville skrive om tematuren
som Aktive Fredsreiser arrangerte for klasse 10 a ved Svolvær
barne- og ungdomsskole. Siden jeg skulle være en av
reiselederne, ble det mulig for meg å skrive om dette
emnet.
Til tider har skriveprosessen vært tung og følelsesladet,
men samtidig interessant og godt å få sette ned
på papir. Samtidig vil jeg takke ungdommene og de andre
medreisende for en fin tur, og en spesiell takk til de elevene
som jeg fikk intervjue. Jeg vil også takke tidsvitnet
Morten Telle, og bussjåføren og reiseleder Kjell
Jørgensen, som også til tider fungerte som guide,
for en minnerik og opplevelsesrik tur. Ellers vil jeg takke
familien min som har holdt ut med meg under denne prosessen
det tok å skrive denne oppgaven, der det til tider
var ganske kaotisk å komme seg frem eller finne noe
i mylderet av papirer og bøker som lå overalt.
Innledning
Presentasjon
og begrunnelse for valg av problemstilling
Klasse 10 a ved Svolvær barne - og ungdomsskole skulle
dra på klassetur. Det var kun noen måneder igjen
av skoleåret til klassen som hadde fulgt hverandre
i 9 år, og samværet skulle avsluttes med en tur.
Skolen krevde at turen skulle være lærerik siden
den inngikk i undervisningstiden. Konseptet for denne reisen
ville jeg benytte til min fordypningsoppgave i KRL. Jeg har
tenkt mye på hvordan jeg kunne formulere problemstillingen,
og kom fram til denne: Hvordan formidler Aktive Fredsreiser
sitt tema, og hva sitter elevene igjen med etter de har gjennomført
reisen?
I Norge og i mange andre land finnes mennesker som hardnakket
nekter å tro på at holocaust [1] skjedde. Nynazistene
har sin oppblomstring, men vi finner også mennesker
utenfor disse foreningene som er tvilere. Det er kanskje
ikke så rart, et folkemord av slike dimensjoner som
holocaust var, er vanskelig å sette i et perspektiv.
Tidsvitnene, de overlevende fra konsentrasjonsleirene, er
nå i ferd med å dø ut. Derfor er det viktig å fortelle
våre etterkommere historien om andre verdenskrig, og
om hva som virkelig skjedde i konsentrasjonsleirene.
Enkelte reiseselskaper arrangerer turer med krigen som tema,
på sine turer har de med tidsvitner. Mange av de gjenlevende
tidsvitnene gjør en fantastisk jobb ved å videreføre
denne informasjonen til de unge. Klassetur til 10 a gikk
til Polen, Tsjekkia og Tyskland. Dette skulle være
en tematur med utgangspunkt i menneskeverd og demokrati.
Aktive Fredsreiser er et av de reiseselskapene som arrangerer
dokumentariske turer med busser nedover kontinentet, dette
for å innformere og opplyse om nazismens forbrytelser
som ble gjort før og under andre verdenskrig. Reisens
fokus skulle være på fredsprosesser, nazismens
konsentrasjonsleire, menneskerettigheter, demokrati, kreativitet
og kultur.
Oppgavens
oppbygning
I oppgavens fagdel beskriver
jeg hvor vi har vært
og hva vi har opplevd på tematuren med Aktive fredsreiser.
Her skriver jeg en del om konsentrasjonsleirene og stedene
vi var og besøkte, og litt om hvordan jeg/vi opplevde
dette. Deretter skriver jeg litt om hvordan Hitler kom til
makten, hans ideologi, Holocaust og naziregimet. Fagdelen
er for det meste basert på selvopplevde hendelser og
det som guidene og tidsvitnet fortalte. Men jeg har også hentet
informasjon fra en del fag- og skjønnlitteratur og
en del informasjon fra internett for å støtte
opp om fakta. Videre har jeg intervjuet en gruppe elever
som var med på turen, der jeg sier litt om deres inntrykk,
opplevelser, og hva de sitter igjen med etter reisen. Siden
det var elever fra 10. klasse, er fokuset lagt opp til dette
trinnet. Jeg har også sett på hva KRL-02 og opplæringsloven
sier, og hvordan ekskursjonen kan settes inn i en skolesammenheng.
I konklusjonen sier jeg litt om hvorfor det er viktig med
opplysninger om nazismens fremtog i Europa under andre verdenskrig,
og hva jeg mener om Aktive Fredsreisers engasjement med sine
temareiser.
Polen
Krakow
Turen gikk videre til Krakow,
byen ligger rett ved de kjente konsentrasjonsleirene Auschwitz
I og II (Birkenau). Krakow er en vakker by som er over 6000 år gammel. Det er
en by med lange tradisjoner og historie. Krakow var hovedstaden
i Polen fra 1034 til 1596, og er i dag Polens tredje største
by. Byens befolkning før andre verdenskrig var mest
jøder, nesten alle av dem ble utryddet av nazistene.
I gammelbyen finner vi markedsplassen fra middelalderen Rynek
Glowny, ved den står markedshallen og Mariakirken som
begge ble oppført rundt 1300-tallet. Mariakirken er
bygget i den gotiske byggestilen, alterskapet i kirken er
fra 1489, og regnes som polens hovedverk i middelalderkunst.
Kunstneren brukte over 10 år på det 12 meter
lange og 11 meter høye alterskapet som er skjært
ut i tre. I markedshallen var det mange små og store
boder hvor man kunne få kjøpt det meste innen
håndverk. Kongeborgen Wawel er en av byens stoltheter,
der finner vi katedralen der de kongelige ligger begravd
i krypten. Over 90 % av befolkningen i Polen er katolikker.
Langs veien så vi ofte Maria og Jesus figurer som sto
i hager og åkrer. Kirkegårdene vi passerte, viste
graver som var godt tatt vare på. Det virket som om
den kristne tro var mye sterkere her enn hjemme i Norge. Polakkene
benyttet kirken ofte og vi så forskjellige helgenstatuer
og kors utenfor hjemmene deres.
Den første dagen i Krakow skulle vi besøke
saltgruvene i Wieliczka, som ligger ca 13 km sør for
Krakow. Saltgruvene står på UNESCOs liste over
bevaringsverdige kulturminnesmerker. I mer en tusen år
har de hentet opp salt fra disse gruvene. Det var ganske
imponerende å bevege seg nedover i gruvene. Ned langs
lange trapper, gjennom ganger støttet opp av solid
tømmer, til små og store haller hvor det svarte
saltet var hogd ut. Inne i hallene sto det skulpturer av
salt som gruvearbeiderne har laget. Guiden fortalte mange
historier som ble knyttet opp mot skulpturene. Turens høydepunkt
var Saltkatedralen. I årene fra 1895 til 1927 ble 20
000 tonn salt hakket ut av berget for å skape den unike
kirken. Innvendig er lysekronene i taket, altertavlen og
de mange veggrelieffene formet av salt. Det var en fin akustikk
i kapellet, og elevene sang ”Fader Jakob” til
stor applaus. Vi inntok dagens middag 135 meter under bakken. [3]
Senere på dagen ble vi invitert med på folklorekveld.
Her fikk vi stifte bekjentskap med polsk folkemusikk og dans,
vi ble også servert polsk mat. Musikantene hadde på seg
fine folkedrakter og invitere oss opp til dans sammen med
dem. Det ble en hyggelig kveld for alle, og en fin måte å få en
liten smakebit av polsk kultur.
Tsjekkia
Praha
Dagen etter
besøket i Auschwitz I og II, kjørte vi videre
til Tsjekkia, nærmere bestemt Praha. Turen tok hele
dagen. Overnattingen på hotellet vi skulle ligge på,
var ikke noe å skryte av, her fikk vi se en annen side
av det vi er vant til hjemme. Dagen etter skulle vi benytte
til å gå rundt i Praha og se oss rundt. Et fint
avbrekk fra dagene før. Praha er en nydelig by og
er et skue for øyet med de vakre bygningene. Den gamle
arkitekturen er en blanding av romansk, gotisk, renessanse,
barokk og rokokko, siden kom jugendstilens bølgende
linjer. Det meste av bebyggelsen er bevart, urørt
av krig og naturkatastrofer. Grunnen til at Praha ikke ble
bombet, var at Hitler selv synes byen var så vakker
at han ønsket den til sitt fristed. Byen vokste opp
og ble et politisk og kulturelt sentrum for det tysk – romerske
rike. I 1918 ble Praha hovedstaden i den nye staten Tsjekkoslovakia.
Dette skjedde etter keiserriket Østerrike – Ungarn
ble oppløst. På slutten av andre verdenskrig
ble det igjen et skifte da landet kom under Sovjetisk makt,
landet falt like som Polen, under kommunismen. Da sovjetvelvet
raknet i begynnelsen av 1990-årene, opplevde landet
en ny frihet og åpning mot vest. Dette førte
også til at landet ble delt i Tsjekkia og Slovakia.
Praha er delt i to av elven Moldau, elven har vært
et viktig knutepunkt på handelsveiene i Mellom-Europa.
En av bruene som binder byen sammen heter Karlsbrua. Broen
har navn etter Karl den 4., som konsulterte en astrolog for å forhøre
seg om det beste tidspunkt for nedleggelse av grunnsteinen
til broen. Astrologen kom opp med tallene 1-3-5-7-9-7-5-3-1,
og byggingen ble påbegynt i 1357, den 9. i den 7. måned,
presis klokken 5.31. Broen er stengt for biltrafikk, og var
full av folk som gikk og nøt vårdagen mellom
gateselgere, kunstnere og musikanter. Broen rommet mange
flotte statuer, og midt på broen stod Johannes fra
Nepomuk. Johannes var prest i byen og ble etter hvert helgen
fordi han ikke ville røpe hva dronningen hadde skriftet
for ham da kongen spurte. Han ble arrestert, torturert og
kastet utfor broen. Han blir alltid framstilt med en stjernekrans
om hodet, legenden forteller det er fordi stjerner samlet
seg over stedet hvor han ble kastet i elven og druknet. Under
statuen vises en bronsererelieff hvordan Johannes blir kastet
i elven av kongens soldater. Det sies at for å være
sikker på å komme tilbake til byen, må man
stryke Johannes på magen. Det var ikke bare jeg som
tok han på magen, jeg tror alle i reisefølget
ble fascinert av den vakre byen. I Praha finner vi også Mellom-Europas
første universitet. Her gikk blant annet Jan Hus som
var forløperen til reformasjonen. I 1415 ble han bannlyst
av kirken og brent på bål. Midt på torget
i gamlebyen står et monument av ham, dette ble avduket
500 år etter hans død. Rett ved siden av torget
er rådhuset, på rådhusveggen finner vi
Det astronomiske ur. Uret er fra middelalderen og urskivene
viser tiden og solens gang gjennom stjernetegnene. Når
klokken slo tolv, kom de tolv apostlene ut og bukket. Vi
var også innom og så på Prahaborgen hvor
Tsjekkias konger hadde sin residens. Nå brukes borgen
til bolig og kontorer for den tsjekkiske presidenten. Inne
i borgen ligger St. Visus-katedralen. Den er oppført
i den gotiske stilen, kirken tok om lag 600 år å bygge
og stod ikke ferdig før i 1929. Den var imponerende,
flotte skulpturer og glassmalerier dominerte kirken.[16]
Lidice
Vi reiste videre dagen
etter til Lidice, som ligger 22 km fra Praha. Her fikk vi
høre og se hvordan byen ble møtt av nazistene
under den andre verdenskrig. Guiden fortalte bakgrunnshistorien
til hendelsen som fant sted her. Reinhard Heydrich, nazimaktens
riksprotektor over Böhmen-Mähren og nærmeste
medarbeider av Adolf Hitler, ble drept av tsjekkiske agenter
som kom fra England. Mistanken ble rettet mot landsbyen Lidice,
Gestapo mente at noen av innbyggerne stod i ledtog med agentene.
Saken skulle slåes hardt ned på, og byen ble
omringet av politiet, Wehrmacht [17] og Gestapo. Den 10.
juni 1942 ble alle menn over 16 år skutt og lagt i
en massegrav. Kvinnene ble stuet sammen i tog som førte
dem til konsentrasjonsleiren Ravensbrück i Tyskland.
Av de 184 kvinnene som var over 16 år, overlevde 143
av dem fangenskapet i Ravensbrück. Av de 104 barna,
ble 22 av de som så ut
som den ariske rase, spart. Resten ble sendt til Polen og
gasset i hjel. De overlevende blant barna ble først
sent til barnehjem, deretter ble de adoptert bort til tyskere.
Landsbyen Lidice ble jevnet med jorden i likhet med Telavåg
i Norge. Telavåg og Lidice har opprettet et nært
samarbeid med hverandre. Det er godt å ha noen å snakken
om som nesten har opplevd det samme, selv om ikke det gikk
så hardt ut over innbyggerne i Telavåg.
I dag er byen Lidice bygget opp igjen litt bortenfor den
opprinnelig lå. Der byen lå før, er det
laget et parkområde, der de som ønsker det kan
gå og minnes i fred. Et sterkt inntrykk gjorde blant
annet minnesmerket av alle barna i landsbyen som ble rammet
av tragedien. [18]
Tyskland
Konsentrasjonsleiren
Sachsenhausen
Etter en kort rundtur
og overnatting i Berlin, der vi blant annet ble fortalt hvordan
byen ble delt etter andre verdenskrig og om Berlinmurens
fall, dro vi videre til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen
som ligger ca. 35 kilometer fra Berlin. Leiren ble opprettet
i 1936 av fanger fra Emsland-leiren. Over 200 000 fanger
var i leiren i perioden 1936-45, hvis tallene stemmer, omkom
det over 100 000 fanger her. Hit ble flesteparten av de norske
fangene sendt. Her satt blant annet fangene fra Telavåg, Arnulf Øverland,
Einar Gerhardsen og Trygve Bratteli[19]. Sachsenhausen var
en arbeidsleir, og de samme innskriptene ”Arbeit macht
frei” sto på porten inn til leiren slik som i
de andre tyske konsentrasjonsleirene.
I alle konsentrasjonsleirene som tyskerne opprettet, fikk
de nyankommende fangene samme behandlingene som jeg har beskrevet
i Auschwitz I og II. De ble fratatt sine eiendeler, klippet,
barbert og desinfisert. Enkelte av fangene i Sachsenhausen
fikk en spesiell behandling av nazistene. Fangene fikk høre
at de skulle til ”legesjekk”, de fangene som
hadde gulltenner fikk beskjed om at de skulle måles.
Lite visste de at bak veggen ved høydemåleren
stod det en SS-soldat og gav dem et nakkeskudd mens legen
gjorde sine mål.
Et av arbeidsoppdragene til nyankommende fanger bestod i å gå gjennom ”skomarsjen”,
den gikk ut på å gå inn sko til tyske soldater.
Hver dag gikk fangene 42 kilometer på varierende underlag
som grus, stein, gress og asfalt. Fangene fikk ikke ta pauser,
og gikk med skonummer som ikke alltid stemte med føttene.
På veggene hang bilder av fanger. Et bilde som gjorde
et sterkt inntrykk på meg, var bildet av lampeskjermer
som var blitt laget av tatovert menneskehud. I en av brakkene
i leiren hadde jødene laget en utstilling som beskrev
lidelsene som ble påført dem under andre verdenskrig.
Den nyrestaurerte brakka ble påtent av nynazister like
etter den sto ferdig.
De norske fangene ble etter forholdene behandlet bedre enn
andre fanger. Sachsenhausen hadde ”noenlunde” ordnede
forhold blant fangene. Fangene fikk motta kjærkomne
pakker sendt hjemmefra igjennom Røde kors. Matrasjonen
var også her små, og sykdommene florerte som
følger av det dårlige kostholdet og hygienen.
Det harde arbeidspresset førte også til at mange
bukket under, til sammen døde 200 nordmenn i denne
konsentrasjonsleiren. I leiren ble fangene straffet enten
med hardt arbeid, tortur, pisking, henging, nakkeskudd, fengsling
eller satt i ca 2 kvadratmeter store jordceller. De fangene
som ble satt i en slik celle, overlevde sjelden behandlingen.
Tidsvitnet fortalte at disse cellene ikke ble rengjort før
at stanken av ekskrementer og lukten av råtten lik
ble alt for uutholdelig for SS-soldatene. Her satt fangene
innesperret og sonet sin dom sammen med lik som var begynt å gå i
forråtnelse. I fengselet i leiren sto det plassert
flere påler, her ble fangene hengt opp etter armene
bakbundet på timevis eller dagevis. Armene ble helt ødelagt
etter behandlingen. Telle fortalte videre hvordan hans far
var blitt behandlet. De siste ukene av hans liv lå han
på sykestuen i leiren, trolig døde han av tuberkulose.
Etter hans død ble han brent i ovnen i krematoriet,
asken hans ble, som mange andres, trolig brukt til veibygging.
Det var vanlig i alle konsentrasjonsleirene at tyskerne
satt sammen orkester bestående av fanger. På appellplassen
sto de og spilte både når fangene skulle gå til
arbeid, og når de kom tilbake. Det var også vanlig
at orkestret sto og spilte på perrongen når nye
fanger ankom leirene og utenfor gasskamrene når fangene
var på tur inn, dette med den hensikt å berolige
fangene og overdøve dødsskrikene.
Etter krigen ble leiren tatt i bruk av den sovjetiske okkupasjonsstyrken.
Denne ble etter hvert en av de tre største sovjetiske
spesialleirer, og fangene var funksjonærer i NS-regimet,
politiske fanger, og fanger som var dømt av sovjetiske
militærdomstoler. Over 60 000 fanger satt i fangenskap
her, 12 000 døde av underernæring og sykdommer.
Etter 1961 ble det bestemt at stedet skulle bli et minneanlegg
som skulle symbolisere ”anti-fascismens seier over
fascismen”. Fra 1993 ble stedet gjort til en del av ”Stiftelsen
branderburgske minnesmerker”.[20]
Det ble for mange av oss en sterk opplevelse da vi gikk
inn i operasjonsrommet der de menneskelige medisinske eksperimenter
ble gjennomført. Men også når tidsvitnet
fortalte om sin egen far som hadde vært fange her i
leiren. Ved minnesmerket leste alle guttene i klassen et
dikt og la ned blomster.
Tyskland
Konsentrasjonsleiren
Ravensbrück
Fangeleiren Ravensbrück ble opprettet i 1938 av fanger
fra blant annet konsentrasjonsleiren Sachsenhausen. Leiren
var den eneste på tysk jord som var oppført som
en ren kvinnekonsentrasjonsleir. Våren 1939 kom de 1000
første kvinnelige fangene til leiren. Leiren ble stadig
utvidet og flere brakker ble bygget for å huse alle de
kvinnelige fangene. Mellom 1939 og 1945 ble 132 000 kvinner
og barn registrert som fanger i leiren. Det ble også registrert
20 000 menn her i samme tidsperiode. I tillegg ble det født
mellom 800-900 hundre barn i Ravensbrück, men under de
dårlige hygieniske forholdene var spedbarnsdødeligheten
stor. Fangene kom fra over 40 forskjellige nasjoner, blant
dem jøder og sigøynere fra Roma. I alt ble det
sendt 102 norske kvinner til leiren, 75 av dem vendte hjem
etter krigen. Mange av fangene ble videresendt til Auschwitz
for å delta i oppbygningen av tilintetgjørelsesleiren,
men mange ble også sendt direkte til gasskamrene. Her
som i alle de andre leirer, ble det utført medisinske
eksperiment på de kvinnelige fangene. Livet i konsentrasjonsleiren
Ravensbrück var hardt, i alt omkom 92 000 av de registrerte
fangene. Det finnes ikke andre arbeidsleirer som hadde like
høye dødstall som kvinneleiren Ravensbrück.
Skytegangen i leiren gjorde veldig sterkt inntrykk på oss
alle, en korridor som var blitt dannet mellom to bygninger
og en høy mur i enden. Her ble kvinner og barn tvunget
innover korridoren i grupper, uten noen forvarsel ble de skutt
i ryggen. SS-soldatene skjøt helt til det ikke var mer
liv igjen.
Tyskerne utnyttet fangene grovt, og bygde mange fabrikker
og produksjonshaller i nærheten av leirene. I Ravensbrück
brukte blant annet firmaet Simens & Halske, fanger i
sin produksjon. Kvinnene ble også satt til tvangsarbeid
i den tyske krigsproduksjonen.
Allerede i 1959 ble Ravensbrück et nasjonalt minnessted.
I fengslet i leiren har hver nasjon fått tildelt en
eller to celler hvor de har laget et minnesmerke over de
som satt her som fanger. Ravensbrück består i
dag av bare fengselet og krematoriet, brakkene og leiren
er ikke lenger inntakt. Leiren er nå et sted der man
kan minnes og vise sympati for de som omkom. En del av den
opprinnelige muren som omkranset leiren, er laget om til
en nasjonal mur. Her står navnet på alle landene
fangene kom fra, navnet ”Norwegen” var dekorert
med mange friske blomster og bamser. Midt på plassen
framfor muren sto et høyt monument av en kvinne som
bærer en annen kvinne. Hun står og skuer ut over
tårenes sjø, en liten innsjø rett ved
siden av leiren. Mange av kvinnene som kom tilbake etter
fangenskapet, hadde ikke oppfattet at leiren lå ved
en innsjø. Morten Telle fortalte at innsjøen
ble brukt til å kaste asken fra krematoriet, derav
navnet ”tårenes sjø”.[21]
Ved monumentet leste alle jentene i klassen opp dikt, alle
kvinnene i reisefølget fikk utdelt en rose hver som
ble kastet på tårenes sjø.
Motstand
Selv om nazistene holdt fangene under meget streng disiplin,
fant man motstandsgrupper i alle leirene. Forholdene i
Auschwitz ble allerede kjent for verden i 1942, da hadde
de allerede greid å smugle ut informasjon om leiren.
Tre jøder greide mot alle odds å rømme
fra den strengt bevoktede leiren til Slovakia, deres historier
om tilintetgjørelsesleiren gjorde også sitt
til at forholdene ble kjent. Fangene gjorde også opprør
inn i leiren, i oktober 1944 greide de å sprenge
et gasskammer og et krematorium i luften med dynamitt som
ble smuglet inn. Under opprøret rømte 250
fanger, men tyskerne slo hardt ned på motstanden.
Alle som forsøkte å rømme og de som
var involvert i opprøret, ble skutt.
I Sachsenhausen var mange politiske fanger fra mange nasjoner
samlet i en og samme leir. De hadde blant annet greid å lage
seg en radiomottaker som de kunne holde seg oppdatert om
hva som skjedde på fronten. I stillhet feiret fangene
de alliertes framgang, og håpet på en snarlig
frigjørelse. Den kjente norske dikteren Arnulf Øverland
skrev også dikt i leiren, som var med å holde
motet oppe blant medfangene. De norske fangene holdt et ekstra øye
til Øverland, siden han var en kjent forfatter, var
det meget viktig at han overlevde fangenskapet for å formidle
videre budskapet om hvordan de hadde blitt behandlet i konsentrasjonsleiren.
De norske kvinnene i Ravensbrück opparbeidet seg et
godt ”søsterskap”. En gruppe norske fange
var NN-fanger (Nacht und Nebel, natt og tåke), de ble
plassert på egne brakker og fikk mye dårligere
behandling en de andre. De fikk ikke motta brev hjemmefra
og pakker fra Røde kors slik som de andre gjorde,
målet var at de skulle forsvinne helt eller dø.
Men det sterke søsterskapet som ble dannet, gjorde
sitt til at de fikk litt ekstra tilført både
av mat og klær. De norske fangene som mottok pakker,
delte med de andre når de hadde anledning til det.[22]
Oskar Schindler, en tysk foretningsmann som var medlem av
nazi-partiet med stor innflytelse og penger, ble berømt
for sin innsats for å redde sine jødiske arbeidere
fra Holocaust. Schindler kjøpte en fabrikk i Krakow
der han produserte emaljevarer og senere krigsmateriell.
Rundt 1300 jøder arbeidet på fabrikken, disse
hentet han blant annet ut fra gettoen i Krakow. Etter at
jødene ble deponert fra gettoene i 1942 og deponert
til konsentrasjonsleirer, greide han å overføre
ca 900 jøder fra leiren Plaszow til fabrikkområdet
hvor de var tryggere fra tyskernes mishandlinger. Da den
røde armé rykket nærmere, klarte Schindler å flytte
1200 jødiske ”arbeidere” til en fabrikk
ved Brunnlitz i det tidligere Tsjekkiaslovakia, oktober 1944.
Her ble jødene frigjort i mai 1945. Oskar Schindler
har for denne innsatsen fått sitt minnesmerke i Israel.
Under bussturen så vi filmen om Schindlers heltedåd, ”Schindlers
liste”. Da vi var i Krakow, kjørte vi inn i
området der gettoen for jødene hadde ligget
under andre verdenskrig.[23]
Frigjøring
Like før frigjøringen forsøkte nazistene å slette
sine spor. Ordrene lød at all gassing av fanger skulle
opphøre, dokumenter, bygninger skulle brennes og krematoriene
skulle sprenges. Fra alle leirene ble fangene sendt ut til
fots i kulden, alt for dårlig kledd. Den røde
armè nådde allerede i januar 1945 konsentrasjonsleiren
Auschwitz, da hadde tyskerne alt evakuert fanger og vaktmannskap.
Den røde armè fant igjen i leiren de sykeste
fangene som var for svak til å delta i dødsmarsjen[24].
Ca 1,5 millioner mennesker hadde da mistet livet i Auschwitz,
av dem var ca 800 000 jøder. I Sachsenhausen ble fanger
evakuert og sendt på dødsmarsjen den 21. april,
dagen etter nådde polske og sovjetiske tropper leiren,
her fant de ca. 5000 fanger som var for svake til å delta
i marsjen. Fangene fra Sachsenhausen skulle gå mot Østersjøen,
der lå store lasteskip og ventet på dem. Intensjonen
var at skipene skulle fylles med fanger, for så å senkes.
De norske kvinnelige fangene i Ravensbrück ble hentet
ut den 7. april 1945 av De hvite busser. Den 27. april ble
fanger også herfra sendt ut på dødsmarsjen
mot nordvest. Den røde armè gikk inn i leiren
tre dager etter og fant 3000 etterlatte syke fanger. Flesteparten
av fangene omkom under marsjen, fanger som ikke greide å holde
tritt med de andre, ble skutt eller slått helseløs.
Mange fanger døde også av utmattelse, kulden og
for lite mat tærte opp kreftene.[25]
De hvite busser, eller Bernadotte-aksjonen, berget ut ca
21 000 fanger fra fangeleirene rundt om på kontinentet,
gjennom Tyskland til Danmark og så videre til Sverige.
Greve Folke Bernadotte, fikk innpass hos Heinrich Himler
og forhandlet fram en løsning som innebar at de hvite
busser fikk hente ut de skandinaviske fangene fra konsentrasjonsleirene[26].
80 busser hvitmalt med et rødt kors malt på taket
og på sidene, og med 250 sivile og militære menn
og kvinner bega seg ut på den farefulle ferden. Mange
helter er å finne blant de som involverte seg i dette,
og fanger fra andre land ble også reddet. Men allikevel
ble de siste kritiske krigshandlinger, likvidasjoner og dødsmarsjene
slutten på langt flere en de menneskene som ble hentet
ut med de hvite busser.[27]
Å forklare
et folkemord
Å forklare et folkemord er slett ingen lett sak. I Norge
ble 767 jøder deponert til konsentrasjonsleirer, av
dem ble 737 jøder drept [28]. Minst
476 av de norske jødene ble sendt direkte til gasskamrene
i Auschwitz. Totalt regner man med at ca 6 millioner europeiske
jøder
ble tatt av dage under Hitlers naziregime. Verst gikk det ut
over de 3,3 millioner jødene i Polen, bare 300 000 overlevde [29]. Men hvordan kunne noe slik hende, hvordan kunne tyskerne
utforme et slikt system som hadde som mål å utslette
en hel folkegruppe, hvordan kunne en mann oppnå slik
makt?
For å finne svarene må man gå helt tilbake
før første verdenskrig. Kort fortalt preget
nasjonalismen Europa på 1800-tallet. Det var en av
de mange årsaker til første verdenskrig og dermed
også utviklingen av fascismen og nazismen. Tyskland
fikk skylden for å ha startet den første verdenskrig,
og landet ble som følger av det splittet. Tyskerne
ble møtt med en fiendtlighet av de andre maktene i
Europa etter krigen. Tyskland svarte med hat, Versaillestraktaten,
krigsskadeerstatningen og den franske okkupasjonen av Rühr-området
gjorde tyskerne bare ende mer krenket – hatet fikk
blomstre opp hos nasjonalistene - Adolf Hitler ble deres
fremste talerør. Hitler var en dyktig og svært
overbevisende taler, han hadde en sjelden evne til å trollbinde
sitt publikum. Han var godt belest og ut fra det endte han
opp med et sammensurium av rasistiske, nasjonalistiske og
antisemittiske holdninger, som senere ble hans livsfilosofi.
Han utviklet et innbitt hat mot jødene, og gav dem
skylden for Tysklands tap under første verdenskrig.
Hitler var ekstrem nasjonalist, og stod sterkt imot de Marxistiske
gruppene som forkynte russlandsaktige revolusjoner. Da kommunistene
forsøkte seg på statskupp i 1921, mente Hitler
at det var en verdensomfattende konspirasjon blant jødene.
Han mente at jødene gjennom kommunismen og kapitalismen
hindret Tyskland i å oppnå sitt naturlige ”livsrom”,
de hindret den ariske rase til å gå inn i sin
rolle som hersker over verden. Jødene brukte sin ”dårlige
innflytelse” til å få arierne til å tro
på likeverd blant mennesker, slik at de ikke ble klar
sin overlegenhet.[30]
Hitler melde seg inn i det tyske arbeiderpartiet i 1919
og kom raskt til lederstiling. Partiet endret navn i 1920
til Nasjonal Sosialistisk Tysk Arbeiderparti, NSDAP, forkortet
til NAZI, og tok hakekorset som partisymbol. Etter et mislykket
statskupp i 1923, ble Hitler fengslet og dømt til
fem års fengsel, men sonet bare 9 måneder. Her
skrev han sin bok ”Mein Kampf”, der delte han
menneskene inn hierarkisk. Den ariske rase med sin lyse hud,
sitt blonde hår og blå øyner, var den
ypperste rasen. De stod forhøyet over andre raser,
der jødene og det slaviske folket var undermennesker – ”Untermenschen” som
burde avskaffes og utryddes. I 1925 ble det opprettet en
livgarde Schutzstaffel, forkortet SS, for Hitler og de andre
lederne i NAZI. Heinrich Himmler overtok ledelsen for SS
i 1929, deres arbeidsoppgave var å beskytte partimedlemmene.
Men etter hvert som partiet fikk flere stemmer og oppslutning,
ble livgarden utvidet og ble tilslutt den viktigste sikkerhetstjenesten
Hitler hadde i sitt rike. Det vanlige politiet og det hemmelige
overvåkingspolitiet Gestapo, hørte inn under
Himmler. Organisasjonen fikk også ansvaret for konsentrasjonsleirene
som ble bygget, og senere gjennomførelsen av jødedrapene
og andre mennesker som ble ansett som farlig eller uønsket
av Det tyske rike. I følge Varsaillestraktaten, fikk
bare Tyskland ha en stridsstyrke på 100 000 mann, men
etter at Hitler kom til makten, begynte han med oppbygningen
av den tyske hær. I 1935 innfører ham allmenn
verneplikt i landet, og brøt deretter samtlige av
Varsaillestraktaten punkter[31].
Etter en periode med økonomisk framgang for Tyskland,
hadde Nazipartiet en noe laber oppslutning. Men etter det
store krakket på børsen i New York 1929 som
fikk en katastrofal og verdensomspennende effekt, blir tyskerne
rammet av en ny økonomisk depresjon som hjelper nazistene
fram til makten. Arbeidsledigheten kryper oppover, tilslutt
er det over 6 millioner arbeidsledige. Hitler starter store
kampanjer der han lover å få slutt på den
enorme arbeidsledigheten, fattigdommen og nøden. Ved
hjelp av juks og hemmelige avtaler kommer Hitler til makten
den 30.januar 1933, og blir utnevnt til rikskansler (fikk
senere betegnelsen ”Die Machtergreifung” – Maktovertakelsen”)[32].
Sakte men sikkert omgjør han det demokratiske styresettet
til et diktatur. Når alle de politiske motstandene
var eliminert, går de i gang med å nazifisere
skoler, universitet, presse og kringkastingen. Den første
konsentrasjonsleiren Dachau står allerede ferdig i
mars 1933. Hit blir kommunister, sosialdemokrater og fagforeningsmedlemmer
sendt. Etter 1933 begynner den jødiske undertrykkingen
for alvor. April 1933 blir jødene utestengt fra statlige
stillinger, og advokater, leger, og jødiske foretninger
boikottes. Jødene blir trakassert på åpen
gate, utsatt for vold og misshandling. 37 000 jøder
flykter fra Tyskland, blant dem var forfattere, forskere
og kunstnere. Sent på året 1934 blir alle homofile
i Tyskland arrestert. I september 1935 blir det vedtatt flere
lover (Nürnberglovene) i Riksdagen som går ut
på at bare folk med tysk blod fikk ha tysk statsborgerskap,
dermed blir alle jødene fratatt sitt statsborgerskap.
Den andre loven forbød ekteskap mellom tyskere og
jøder, brøt de loven ble de strengt straffet.
Til slutt blir det innført segregasjon.
Etter at Tyskland ble en diktaturstat, ble alle som arbeidet
i mot nazipartiets mål, forfulgt, fengslet eller drept.
De store konsentrasjonsleirer som ble bygget for de tyske
politiske fangene, viser at motstanden mot nazistene var
sterk i Tyskland i begynnelsen. Men konsekvensene for opposisjonen
stoppet motstanderne. Hitler ble møtt med begeistring
blant befolkningen fordi hans visjon var at tyskerne skulle
være herrer over andre folkeslag, som skulle tjene
dem. Dette fikk en enorm appell i en stat som lenge hadde
vært i krise. Selv om mange tyskere ikke var mer antisemittiske
enn andre folk, lyktes det Hitler å vende dette håpet
om til et hat mot de som var annerledes, jødene. Selv
mennesker som var av landets intellektuelle, protesterte
ikke mot den brutale handlingen som jødene ble utsatt
for.
I 1938 innlemmes Østerrike i Det tredje riket. Samme året
skjer drapet på en tysk diplomat i Paris, drapsmannen
er en jøde. Dette fører til en massiv rassia
og vold mot jødene, nazistene brenner synagogene og
sender titusenvis av jøder i konsentrasjonsleirer.
Dette skapte betegnelsen ”krystallnatten”, denne
natten ble innledningen til folkemordet på jødene.
Etter krigsutbruddet i 1939 vokser fangetallet i konsentrasjonsleirene
radikalt, fanger fra alle land Tyskland okkuperer, blir internert.
Flere og større konsentrasjonsleirer og utryddelsesleirer
blir bygget. Hitlers maktposisjon setter han i stand til å praktisere
sin livsfilosofi. Han får realisert sine rasistiske
ideer på en radikal måte gjennom systematisk
utryddelse. Tre grupper mennesker blir spesielt utsatt, utviklingshemmede,
jøder og sigøynere. Gjennom forskning på de
utviklingshemmede, utviklet nazistene den industrielle drapsmaskinen – gasskamre
og krematorium.
I Polen blir alle jødene samlet i Gettoer i de største
byene, jøder fra både Tyskland og Østerrike
blir også sendt hit. Samlingen av jødene var
et skritt nærmere deportasjonen, det lettet arbeidet
med å transportere jødene til utryddelsesleirene.
Etter hvert blir antallet fanger et stort problem for nazistene,
de utryddelsesmåtene de til da opererer med, fungerer
dårlig. De har også problemer med hvor de skal
gjøre av alle likene som hoper seg opp. Under Wannseekonferansen
i januar 1942, blir avgjørelsen om tilintetgjørelsen
av jødene endelig vedtatt. Heinrich Himmler får
hovedansvaret for å utføre ”Die Endlösung
- den endelige løsningen på jødeproblemet”[33],
til stede var blant annet Adolf Eichmann og Reinhard Heydrich[34].
Eichmann får senere ansvaret for gjennomføringen
av jødeutryddelsen i Europa. Etter møtet som
finner sted, blir det bygget utryddelsesleire med gasskamre
og krematorier som effektiviserer arbeidet med tilintetgjørelsen
av jødene. Hitlers ønske er å utslette
alle jødene i hele verden. I 1942 befant det seg over
4 millioner jøder i landene som var okkupert av tyskerne,
de områdene i Europa som foreløpig lå utenom
Tysklands fulle eller direkte kontroll, befant det seg litt
over 10 millionene jøder. I alt omkom ca en tredjedel
av hele det jødiske folket[35].
Alt i alt klarte Hitlers mordfabrikker å drepe ca
12 millioner fanger. Setter vi opp tallet med Norges og Sverges
befolkning i dag, omfatter drapene 1 million fanger mer en
begge landenes totale befolkning.[36]
Hva
sitter elevene igjen med etter reisen - intervju
Intervjuet er basert på en gruppe med fem elever, jeg ønsket
ikke flere deltakere siden jeg var redd for at de ikke turte å prate
så fritt som de ønsket. Det jeg var interessert
i å vite, var hva elevene syntes om turen, og hva de
sitter igjen med etter de har gjennomført reisen.
Jeg kunne ha valgt en annen vinkling for å få svar
på mine spørsmål, f. eks. å lage
et spørreskjema som alle elevene kunne svare på,
eller latt læreren (eller meg) tatt opp spørsmålene
i klassen. Men siden elevene var inne i en forberedende fase
til eksamener, og jeg ville vite hvordan etterarbeidet på skolen
hadde hvert igjennom hele perioden den siste delen av skoleåret,
valgte jeg og kun intervjue en liten gruppe elever etter
skoleavslutningen. Jeg valgte ut elever etter observasjoner
jeg gjorde meg på turen, både enkelte av elevene
som viste stor interesse og noen som (for meg) så ut
som de ikke fulgte like god med. Under reisen fikk jeg snakket
litt med kontaktlæreren, han fortalte litt om hvordan
han har valgt å forberede klassen til denne reisen.
Han nevnte også noen eksempler på noen arbeidsmåter
han skulle bruke til bearbeidelse etter de hadde gjennomført
turen. Jeg går ikke nærmere inn på dette
nå, fordi det kommer tydelig fram i intervjuet.
Elevene gav utrykk for at turen var veldig spennende, de
opplevde mye nytt og syntes det hele var veldig lærerikt.
De fikk et helt annet inntrykk av landene vi var og besøkte,
da tenkte de spesielt på Polen og Tsjekkia. Landene
har hatt en enorm utvikling etter kommuniststyrets fall,
og har fått et mer vestlig preg over seg. Landene har
samtidig vært flinke til å ta vare på den
gamle kulturen, selv om det var kommet mye nye bygninger
og butikker. Den nordligste delen av Polen bar enda mye preg
av kommunismen. Bygningene var gråe og triste og blokkene
som flesteparten av befolkningen bodde i, var nesten identiske.
Det var også mye søppel som fløt i naturen.
Folklorekvelden i Krakow syntes de var veldig moro. De fikk
høre polsk folkemusikk, se folkedrakter og oppleve
folkedans som de senere fikk delta i. I saltgruvene var det
veldig spennende å bevege seg langt under bakken og å se
hvordan arbeiderne har gravd ut salt i over 1000 år.
De var også imponert over skulpturer av konger og dronninger
og andre historiske mennesker, og ikke minst kapellet i gruva.
Elevene syntes kirkebygningene i Krakow og Praha var mye
mer forseggjort en her hjemme i Norge, mye mer opphøyet
og staselig.
Inntrykkene fra konsentrasjonsleirene var store. Det å få oppleve
leirene i virkeligheten, var ganske sterkt for mange. Elevene
syntes Birkenau var den leiren som gjorde mest inntrykk,
det trodde de skyltes at de andre leirene ikke virket så frastøtende.
Blant annet var ikke brakkene som fangene bodde i, så ille
som i Birkenau, men så var da denne leiren en ren utryddelsesleir.
I Birkenau fikk vi ordentlig se hvordan fangene levde, å se
jernbanelinjen som førte rett opp til gasskamrene
II og III og krematoriene var ganske sterkt. Guiden vi hadde
i Auschwitz – Birkenau syntes elevene var dårlig,
hun snakket veldig dårlig engelsk og snakket veldig
fort. De hadde store problemer med å høre hva
hun sa, og fikk inntrykk av at hun ikke var særlig
interessert i det hun pratet om. De pratet også litt
om hvordan Hitler kom til makten og om det sterke jødehatet
han hadde. Elevene syntes de var heldige som bodde i et demokratisk
samfunn, der de får ta del i bestemmelsene som blir
gjort.
Elevene hadde snakket mye før reisen om hvorfor Aktive
Fredsreiser arrangerer disse turene. De hadde blant annet
diskutert mye om menneskeverd og etikk. De hadde ikke gått
så mye inn på forhånd om nazismen og konsentrasjonsleirene,
fordi at de skulle få oppleve det igjennom reisen,
og heller arbeide med det i etterkant. Elevene syntes det
var fint å få oppleve hele konseptet i virkeligheten,
de mente at opplevelsene de fikk ved turen, har skapt kunnskaper
som sitter. De mente også at ferden har skapt en mye
større interesse for temaet, hører de om noe
på tv eller annet om stedene de var og besøkte,
følger de ekstra godt med. Noen av elever fortalte
at de hadde i etterkant av reisen funnet mer ut om stedene
vi besøkte, personer som vi hørte om og historiske
hendelser. De ville vite mer om emnene de hadde fått
høre om på turen.
De mente selv at reisen hadde vært en vekker for dem,
både når det gjelder rasisme og fremmedfrykt.
I Svolvær er det et asylmottak. De mener at de har
et helt annet syn på asylantene nå enn før
de dro, de har en grunn for at de er her. De sier også at
tankene går tilbake til andre verdenskrig og hva som
skjedde da, når de hører om krigene herjer i
verden i dag. De nevnte spesielt terroraksjonen i Beslan
i Russland, de sterke TV-bildene gjorde sterke inntrykk på elevene.
Elevene føler at de har lært hverandre å kjenne
på en helt annen måte i løpet av reisen,
vennskapet er blitt mye sterkere. Reiselederen/bussjåføren
og tidsvitnet fikk de et veldig godt forhold til, det var ”virkelig
kule”. De var dyktige til å ordlegge seg, var
veldig kunnskapsrike og de hadde en humor som de likte veldig
godt.
I etterkant har elevene fått bruke de kunnskapene
de sitter igjen med etter turen. De har samtalet om turen
i felleskap, og elevene har holdt framlegg for klassen. Reisedagboka
de hadde skrevet, måtte de skrive et referat av, både
på engelsk og norsk. Budsjettet måtte overføres
i innføringsbok og i kunst og håndverk skulle
de male/tegne et bilde fra turen, etterpå måtte
de skrive et dikt som passet til. De arrangerte foreldrekveld
der de presenterte hva de hadde opplevd på reisen,
noen brukte konseptet til sin avsluttende prosjektoppgave.
Enkelte av elevene fikk om temaet ”war and peace” under
engelskeksamen, der de virkelig fikk bruk for kunnskapene
fra turen, alle skåret høyt på det. Klassen
hadde mottatt et reisestipend fra Sanitetsforeningen, til
gjengjeld ville de ha et framlegg om turen, noe som en gruppe
frivillige elever gjorde.
Alt i alt hadde det vært en minnerik og kunnskapsrik
tur som de sier aldri vil kom til å glemme. Jeg ser
at reisen har skapt nye holdninger blant de elevene jeg intervjuet.
De har blant annet en annen holdning til flyktningene og
asylantene som oppholdere seg i kommunen, og til krig og
terror i verden for øvrig. Reisen har også skapt
en større interesse for emnet og for landene vi var
og besøkte, samt at elevene knyttet et sterkere vennskap
til hverandre. Jeg tror også at elevene får bruk
for de opplevelsene og kunnskapene de har tilegnet seg gjennom
hele livet.
Undervisningsperspektivet
Reisen
satt i et didaktisk perspektiv
Grunnsynet i den norske skole, bygger på den kristne
tro og tradisjoner. Opplæringen bygger videre på de
grunnleggende kristne og humanistiske verdiene som likeverd,
menneskekjærlighet og solidaritet. Elevene skal fremme
respekt og toleranse for andre kulturer og livssyn og fremme
moralsk ansvar for samfunnet og verden vi lever i. Opplæringen
bygger også på frihet og selvstendighet for alle,
ta ansvar for sin egen og andres liv og velferd.[37] I faget
KRL skal elevene lære om livssyn, religioner, etikk
og filosofi. I KRL-02 side 4, står det at faget har
forskjellige funksjoner i grunnskolen ӌ formidle
tradisjon, å ivareta identitet og bygge broer som gir
innsikt og fremme samtale”. Under mål for ungdomstrinnet
i KRL-02 s 13, står det videre under etikk og filosofi
at: ”elevene skal få innblikk i aktuelle etiske
spørsmål og kunne drøfte enkle filosofiske
problemstillinger knyttet til menneskesyn, rett og galt,
kunnskap og sannhet, blant annet i møte med tanker
fra filosofihistorien”. Aktive Fredsreisers reise er
høyst aktuell satt i et didaktisk perspektiv, spesielt
i KRL-faget. Reisen handlet mye om Holocaust, men den kom
også inn på de mange skjebnene til andre krigsfangene
som ble deponert til konsentrasjonsleirene. Den gav på mange
måter innblikk i historie, styresett, livssyn, religioner
og kultur i de landene vi besøkte. Utgangspunktet
med denne tematuren var å skape gode demokratiske holdninger
blant ungdom, og la dem forstå at det angår dem.
Gjennom undervisningen i KRL skal elevene få forståelse
og innsikt i etiske og filosofiske problemstillinger, samt
innsikt i andre livssyn og religioner. Turen tar i høyeste
grad opp mange etiske og filosofiske spørsmål,
og setter menneskeverd og demokrati høyt i kurs.
Dikt
DET
GJELDER OSS
Hvem vil du være Hva vil du si Din vandring på jorden
Det blir til din sti Men snu deg iblant og se i ditt spor
Kommer der noen? Ser du det gror?
Hvem vil du være Hva vil du si Vis dine farger Vær
ekte og fri Men snu deg iblant og rekk ut en hånd Deler
man gleder knytter man bånd.
Hvem vil du være Hva vil du si Når herskerne
hersker Og uretten svir Snu deg iblant og sloss for din bror
Brødre det finns overalt på vår jord
Hvem vil du være Hva vil du si Kjemp for de ting Som
du tror har verdi Men snu deg iblant og fortell hva du vil
Sammen med andre Kan du få det til
Kari Lien, mars 2004[44]
Diktet er hentet ut fra Aktive Fredsreisers internettside,
jeg syntes det var passende å avslutte med dette diktet.
Litteraturliste
Eeevor
Antony: Berlin- nederlaget 1945.
Damm & søn as 2003
Brøntveit Erik og Duesund Knut: Filosofi, livssyn
og etikk.
Fagbokforlaget 2002
Caplex
Cappelens Forlag as 1997
Det kongelige kirke-, utdannings- og
forskningsdepartement:
L 97. Læringssenteret 1997
Engelsen, Britt U: kan læring planlegges?
Gyldendal
Norske Forlag as 2002
Ertresvaag, Egil: Veien til vår tid, verdenshistorien.
Aschehaug & co 2001
Jonassen, Mari: hvite busser.
Damm & søn as 2000
Lærerplan for grunnskolen KRL 02:
Læringssenteret
2002
Pressac, Jean-Claude: Krematoriene i Auschwitz.
Aventura
Forlag as 1993
Ottosen, Kristian: Den annen verdenskrig.
Aschehoug & Co
2000
Søbye, Espen: Kathe, alltid vært i Norge.
Forlaget
oktober 2003
Westlie, Bjørn: Oppgjør.
Aschehoug og & 2002
Guidebøker/brosjyrer:
Sachsenhausen memorial and museum 2002, Auschwitz – Birkenau,
statens museum i Oswiwcim 1999.
Minnestedet Ravensbrück, informasjonsfolder 2003.
Lidice, pamatnik Liditce 2003.
Askeland, Ole j. og Våga, Finn E: Jødene og
utryddelsen.
Stavanger aftenblad 2001.
Andre kilder:
Egne fotografier og notater/opplevelser
Tidsvitnet: Morten Telle
Sjåfør og reiseleder: Kjeld Jørgensen
Guidene i leiren Auschwitz – Birkenau
Internettsider:
Odin
Aktive Fredsreiser Krystallnatten appell av Helga Arntzen
Aftenposten Fakta artikkel
http://fcit.usf.edu/holocaust/timeline/timeline.htm
Aktive Fredsreiser Bernadotte aksjonen
http://www.katolsk.no/biografi/maxkolbe.htm
http://no.wikipedia.org/wiki/Oskar_Schindler
http://www.pragueiguide.com/
Aktive Fredsreiser dikt
Lovdata
http://www.historyplace.com/
Kildehenvisninger i teksten:
[1]Begrepet Holocaust (av gresk) som betyr ”noe som
er fortært av ild” ble først tatt i bruk
i 1978 som erstatning for begrepene ”utryddelsen av
jødene” og ”den endelige løsningen”.
Dette skjedde etter at en amerikansk TV-stasjon sendte en
dokumentarserie om jødeutryddelsen kalt Holocaust.
Westlie, Bjørn 2002:143.
[2] Cappelens Forlag 1997 og egne notater.
[3] ferieguiden.no
og egne notater
[4] Guidebok fra museumet Auschwitz - Birkenau, guide og
egne notarer.
[5] Ottosen, Kristian 2000, Guidebok fra museumet Auschwitz
- Birkenau og egne notater.
[6] http://www.katolsk.no/biografi/maxkolbe.htm
[7] Guidebok fra museumet Auschwitz - Birkenau og guiden
fra Auschwitz – Birkenau, og reiseleder.
[8] Pressac, Jean-Claude 1993.
[9] Ottosen, Kristian 2000: 187
[10] Guidebok fra museumet Auschwitz- Birkenau, Jonassen,
Mari 2000 og egne notater.
[11] I følge vitneforklaringen av Rudolf Höss,
guidebok fra museumet Auschwitz- Birkenau.
[12] Guidebok fra museumet Auschwitz- Birkenau.
[13] Pressac, Jean-Claude 1993.
[14] Ottosen, Kristian 2000
[15] Kilde brukt til hele avsnittet om Auschwitz - Birkenau:
Søbye, Espen 2003. Jonassen, Mari 2000. Pressac,
Jean-Claude 1993. Ottosen, Kristian 2000. Statens museum
i Oswiwcim, norsk guidebok. Notater fra besøket og
guiden i leirene.
http://www.katolsk.no/biografi/maxkolbe.htm
[16] http://www.pragueiguide.com/places.htm ,
reiseleder
og egne notater.
[17] (ty., vernemakt), bet. på den samlede tyske krigsmakt
som avløste Reichswehr, riksvernet, da Hitler i 1935
innførte alminnelig verneplikt. Eksisterte til Tysklands
kapitulasjon 8/5 1945. CAPLEX.
[18] Kilde: Guidbok fra museumet i Lidice, Ottosen, Kristian
2000 og egne notater. http://www.historyplace.com
[19] Jonassen, Mari 2000
[20] Kilde: Guidebok fra museumet Sachenhausen, tidsvitne
Morten Telle og Jonassen, Mari 2000 og egen opplevelse.
[21] Kilde: Guidebok fra museumet i Ravensbrück, tidsvitne
Morten Telle og Jonassen, Mari 2000 og egen opplevelse.
[22] Fra alle guidebøkene, Caplex 1997 og Jonassen,
Mari 2000.
[23] http://no.wikipedia.org/wiki/Oskar_Schindler ,
filmen
Schindlers liste og reiseleder.
[24] Evakueringen av fangene fra konsentrasjonsleirene er
i ettertid blitt kalt dødsmarsjen. Mari Jonassen 2000:109.
[25] Egne notater og Jonassen, Mari 2000.
[26] Beevor, Antony 2003 og Ottosen, Kristian 2000.
[27] Aktive Fredsreiser Bernaotte aksjonen ,
Johassen, Mari 2000 og Beevor, Antony 2003.
[28] Odin og Søbye, Espen 2003.
[29] Ertresvaag, Egil 2001
[30] Ottosen, Kristian 2000. Ertresvaag, Egil 2001.
[31] Ottosen, Kristian 2000.
[32] Ottosen, Kristian 2000:36
[33] Ottosen, Kristian 2000:187
[34] Som ble drept av Tsjekkiske agenter 1942, se avsnitt
om Lidice.
[35] Ottosen, Kristian 2000
[36] Kilder til hele avsnittet: Ottosen, Kristian 2000.
Brøntveit Erik og Buesund Knut 2002. Jonassen Mari
2000. Ertresvaag, Egil 2001. Voga Finn E. og Askeland Ole
J. 2001.
Aktive Fredsreiser Krystallnatten appell av Helga Arntzen,
Aftenposten Fakta ,
http://fcit.usf.edu/holocaust/timeline/timeline.htm
http://www.historyplace.com/
[37] Lovdata
[38] KRL 02:6.
[39] Engelsen, Britt U2002.
[40] Islam, jødedom, buddhisme og hinduisme.
[41] L 97:19.
[42]Underorganisasjon av FN.
[43] Brøntveit Erik og Buesund Knut 2002 og egne
refleksjoner.
[44] Aktive Fredsreiser Dikt
|