Aktive Fredsreiser
Fredshuset,
Kranvn 4B,
4950 Risør
tlf 371 53 900
mob 95 23 81 99
Send epost til oss
Bingsfoss skole 10 D 2004 |
Skrevet av Marte Johanne Gravås og Jeanett Nergaard
i 10D To barn løper
Den ene fordi skolen er slutt. FangetHele prosjektet startet i år 2003. Alle i klassen var
veldig innstilte på å reise, så innsamlingen
av penger gikk ganske radig. Vi solgte bøker, hadde
basarer og dugnader. Når vi først kom inn i Auschwitz så det nesten ut som en liten, koselig landsby. Men da vi kom inn i museet, da fikk vi virkelig et inntrykk av hvor ille det faktisk var. I Auschwitz 1 så vi de personlige eiendelene til de
som hadde vært fanget der. Blandt annet rester av hår,
klær, barneklær, briller, sko, barnesko, kofferter/vesker,
toalettsaker, krykker, proteser, barneproteser... Da vi kom til Auschwitz-Birkenau ble vi sjokkert over størrelsen. Denne leiren er altså tjuefem ganger større en Auschwitz 1. Mange av fangene som kom dit ble kjørt med tog, rett til gasskammeret. De var sendt fra andre leire til Auschwitz-Birkenau for å bli drept. Togskinnene gikk i gjenneom hele leiren og endte ved "Dødens Ende" - siste stoppestedet i livet. Mye av leieren var nå ødelagt så det var bare ruiner igjen. Grunnen til at det var bare ruiner igjen, var fordi tyskerne skulle skjule bevisene på at dette hadde vært en dødsleir. Det var plass til 100.000 mennesker i leiren, men det er et enormt antall fler som er blitt drept der. Da vi kom til Sachsenhausen så vi at mye av leiren der også var ødelagt. Leieren var en av de værste leirene når det gjelder torturering. Det som ga sterkest inntrykk på folk, var det såkalte "legerommet". Der var det lite legehjelp å få. Det var egentlig et ekspriment-rom. Det vi så da vi kom dit var en høy flis-benk, med et lite hull i midten. Der lå fangene og ble torturet. SS-folket la fangene på benken, tok motorsagen og skar tvers over dem på langs...levende. Tyskerne brukte fangene som prøvekaniner. De snittet opp leggen, tok ut sener, muskler eller leggbein og sydde igjen. Alt dette uten bedøvelse. Tyskerne skulle se hvor mange muskler, leggbein og sener fangene kunne klare seg uten - og hvor lang tid det tok før de døde. Den siste leiren vi kom til var Ravensbrük. Det var
den leiren sannhetsvitnet vårt satt i, Inger Gulbransen.
Leiren var en barne- og kvinneleier. Nesten alt var borte.
Det som var igjen var løpegangen og krematoriet. Når
tyskerne hadde for mange fanger i leiren, plukket de ut et
bestemt antall fanger og sa at de skulle til løpegangen.
Kommandantene fortalte fangene at hvis de klarte å komme
seg i gjennom uten å
bli skutt, skulle de bli fri. Siden gangen var så lang,
så
ikke fangene at det ikke var noen utganger der. Kun en vegg
i enden av løpegangen som gikk tvers over fra muren
på den høyre til den venstre siden. Fangene
løp i gjennom, alle ble skutt og drept... Tårenes sjø
|