Kontakt oss

Aktive Fredsreiser
Fredshuset,
Kranvn 4B,
4950 Risør

tlf 371 53 900
mob 95 23 81 99

Send epost til oss



Blanche Majors forsoningspris 2006

Av Oddvar Schjølberg

Årets utdeling av Blanche Majors Forsoningspris var lagt til Rådhuset i Risør helgen 9. og 10. desember. Både tidsvitner og reiseledere fra Aktive Fredsreiser var møtt fram, sammen med en rekke inviterte gjester. Det var lagt opp til et allsidig program som strakk seg over to dager. Blant annet hadde reiseledere og tidsvitner sine samlinger på søndagen og Per Kr. Lunden redegjorde i den forbindelse for Aktive Fredsreisers strategi for utvidelse av virksomheten.

Musikalske innslag

Paula og RomaDet musikalske ble besørget av Risørs egen Oddvar Hummelvold som framførte en rekke sanger, akkompagnert av Roma og Paula fra Krakow, Polen, på henholdsvis flygel og fiolin. Arrangementets konferansier Elsa Kvamme, bidro også med sang og opplesning av dikt, som bandt programmet sammen. Hun er 2. generasjons tidsvitne, og har i den forbindelse et sterkt engasjement av å bringe historien videre.

Elsa KvammeHun påpekte viktigheten av å lære av historien, og bygge opp en verden hvor forsoning har en sentral plass.
Prisutdelingen og festmiddagen var lagt til Risør Rådhus, og det var en fullsatt sal som tok imot årets prisvinner – Petter Skauen.

Har satt mennesket i fokus

Petter SkauenPetter Skauen er spesialrådgiver for fred og forsoning, og har bakgrunn som diakon. Han begynte sin virksomhet i Kirkens Nødhjelp, med katastrofehjelp, etter det store jordskjelvet i Guatemala i 1976. Oppgavene dreide etter hvert over til langsiktig utviklingsarbeid, fordi de hardest rammede var fattige indianere. En borgerkrig som tok over 200.000 menneskeliv gjorde utvikling for det fattige landet vanskelig, og Petter Skauen engasjerte seg tidlig i fredsprosessen. Hans evner til å skape tillit gjorde at han fikk verdifulle kontakter.
I dette arbeidet har han satt mennesket i fokus, og i fredsprosessen i Guatemala, har han klart å mobilisere grasrota i befolkningen til praktisk arbeid slik at de gjennom dette kan bedre sin egen livssituasjon. En av hjørnesteinene i arbeidet for å sikre fredsprosessen er utdanning av undertrykte grupper, kvinner og urbefolkningen. Ved å skape utdannelsesmuligheter innenfor deres egen kultur styrkes indianernes stilling og historien bevares.

Petter Skauen har alltid vært drevet av et sterkt engasjement for de fattige, overbevist om at økt rettferdighet er viktig for å sikre freden
Skauen blir også mye brukt av Utenriksdepartementet i arbeidet med forsoningsprosesser i Mellom-Amerika, og han har lagt ned et stort og viktig arbeid med freds- og demokratiseringsprosessen på Haiti, og med forsoning mellom Haiti og Den dominikanske republikk. Her har han jobbet i tett samarbeid med Utenriksdepartementet, og brukt sine evner til å skape tillit og føre de stridende parter sammen til forhandlingsbordet.

Forsoningsprisen etter 30 års forsoningsarbeid

Nå – 30 år etter at han startet opp sin virksomhet - tildeles han Blanche Majors forsoningspris for 2006. I begrunnelsen for at han tildeles prisen står det:

”Han får prisen for sin evne og vilje til å skape arenaer der stridende parter kan møtes. Særlig har han vist disse egenskapene i fredsprosessen i Guatemala, som fikk slutt på en 36 år lang borgerkrig. Her spilte han en sentral rolle i det som etter hvert skulle bli en betydelig norsk innsats i å legge forholdene til rette for en fredsavtale mellom URNG-geriljaen og regjeringen".

Aktive Fredsreiser har merket seg at i Skauens fotspor har det vokst fram et nettverk av menneskelige kontakter sterkere enn katastrofer og krig. Et eksempel er de levende vennskapsbånd som er knyttet mellom hans hjemby, Fredrikstad, og to byer i Guatemala -  Patzun og San Martin Jilotepeque.
Dette er også en praktisk måte å skape bevissthet, kjennskap og vennskap på, som igjen er med på å bygge ned stengsler mellom folk og kulturer.

Bruker fortiden i nåtiden for å skape en bedre fremtid

Blanche Major – damen som har gitt prisen navn – var også til stede i helgens samlinger, og Oddvar Schjølberg som har skrevet boken om Blanche og hennes historie, ga en presentasjon av Blanche, som også er Aktive Fredsreisers høye beskytter.

”Blanche er et levende eksempel på hvordan man kan hente tilbake fortiden for å bruke den i nåtiden, til å bygge opp fremtiden.
Hun forteller at hun ofte har spurt seg selv: ”Hvorfor finnes det ikke flere skoler og universiteter hvor fredens dybde står sentralt på skoleplanen, og hvor undervisningen konsentrerer seg om hvordan vi kan erobre freden? Skal man skape fred må det også skapes forsoning.
Blanche formulerer det slik: Hvilke veier fører til forsoning? Jeg tror at det finnes mange veier, og jeg er overbevist om at hver og en av oss må lytte til sin egen stemme og finne sin vei. Er vi mange nok som arbeider mot det samme målet, tror jeg vi kan nå langt.
Min vei til forsoning har vært å fortelle om det som skjedde. Jeg har ønsket å bruke fortiden i fremtidens tjeneste. For meg har åpenhet vært det som skal gjøre at løgnen brister og at ondskapen mister sin forkledning. Det er mitt største ønske at morgendagen skal bli lysere – nettopp fordi vi ser at gårsdagen var mørkere.
Vi kan ikke gjøre noe med fortiden, men jeg er overbevist om at vi kan gjøre noe med fremtiden. Og stikkordet er forsoning.”

Nansenskolens nye rektor, Dag Hareide, var også med på arrangementet, og han pekte i sitt innlegg på viktigheten av å utvise kjærlighet overfor mennesker man betraktet som sine motstandere. Hvis man klarer dette så vil man starte på en brobygging mellom enkeltmennesker og mellom ulike nasjoner.

Hvorfor en pris om forsoning?

Deltakere på utdelingenDet var gründeren av Aktive Fredsreiser som overrakte ”Forsoningsprisen 2006” og i sitt innlegg sa hun dette: ”Vi lever i en urolig verden. Vi kan ikke åpne en avis uten å lese noe om vold og aggresjon. Historiebøkene er preget av kriger. Tv-nyheter forteller om pågående konflikter, spente situasjoner, krigshandlinger, terrorangrep, opprør, geriljakriger.
Ofte trenger vi ikke å gå så langt en gang. De fleste opplever før eller siden aggresjon og konflikt rundt seg i større eller mindre grad helt direkte – på jobben, i familien, i nabolaget, i foreningen.
Vi liker ikke konflikter. Vi ønsker å løse de, men hvordan?
Enten vi ER i en konflikt eller bare er tilskuere, har vi som regel et intenst ønske om at det skulle vært annerledes.
Det er mye som er knust og bombet i stykker i verden i dag. Forsoning er det eneste limet som kan reparere disse skadene.
Men vi vet også at det finnes mange gode nyheter, nyheter om at forsoning har funnet sted. Etter Mahamatma Gandhi har vi fått Nelson Mandela som vår tids store forbilde. De har lært oss at forsoning er mulig.

Aktive Fredsreisers beskytter Blanche Major er et menneske som har lært meg mye om konflikt og forsoning. Hun har opplevd en ufattelig lidelse og sorg. Mistet 31 av sine slektninger i Auschwitz. Hun er kommet videre etter krigen uten hat. I stedet for å ønske å drepe dem som drepte hennes nærmeste og 6 millioner andre av hennes folkeslag, sier hun at livet må gå videre, og at forsoning er eneste vei. Det er når en kan heve seg over gjengjeldelsen og hatet at en viser menneskelig storhet.

Forsoning er noe av det flotteste vi mennesker er i stand til. Å bygge opp et fredelig forhold mellom parter som tidligere slåss eller ikke kunne snakke sammen, er noe av det mest rørende og fine jeg vet om. Derfor er jeg så glad for at vi har fått i stand Blanche Majors forsoningspris her i Aktive Fredsreiser. Gjennom den kan vi stimulere disse prosessene. Vi kan sette fokus på viktigheten av å gå andre veier enn de som fører til krig og brudd på menneskerettighetene.

Mye av forsoningsarbeidet handler om å spre kunnskap og kjennskap. Det handler om å lage plattformer der folk kan møtes og bli kjent med hverandre og lytte til hverandre. Det handler om å skrelle vekk generaliseringene og komme ned til det vi har felles og finne felles mål. Det handler om å bygge broer og leve i forsoning istedenfor hat. Det kreves mot - men uten forsoning kan vi ikke bygge fred.

Fra sannhetskommisjonen i Syd Afrika har vi lært at overgriper og offer må få til en dialog og at forsoning må bygge på sannhet og anerkjennelse. Denne modellen av sannhetskommisjonen blir nå brukt i mange land i verden.
På innvielsesgudstjeneste av den nyoppbygde Frauenkirche i Dresden deltok folk fra hele verden. Mange penger til gjenoppbyggingen kom nettopp fra utlandet – et tegn til anger og forsoning for bombingen av Dresden.

Den store jødiske helligdagen Jom Kippur gjelder nettopp betydningen av at vi skal forsone oss med hverandre. Både koranen og bibelen minner oss om betydningen av forsoning. Vi trenger fred og forsoning også mellom religionene.

Vi står foran en stor utfordring når det gjelder rettferdig handel. Her trengs det også forsoning gjennom økonomisk rettferdighet. Det blir en lang vei å gå.
Norge har spilt en viktig rolle som tilrettelegger for fred og forsoning i mange land.
Nansenskolens dialogsentre i Balkan har spilt en viktig rolle i forsoningsarbeide.
Noen har et slagord ”aldri tilgi, aldri glemme” En slik holdning gir våpenhandlerne stor omsetning.
Vi har et slagord ”Forigve Yes, Forget No”. Det krever store anstrengelser å tilgi, men belønningen er stor.

I Aktive Fredsreiser har vi dannet oss et bilde om en brosteinsvei mot fred. Jo flere som legger ned en brostein på denne veien jo fortere blir den ferdig. Det kreves refleksjoner som fører til en aktiv handling. Vi ønsker å fokusere på grasrotas ansvar og muligheter. En sterk grasrotbevegelse for fred og forsoning kan skape underverker.

Julen står foran døren. Vi gir gaver til hverandre som tegn på at vi tenker på hverandre vi ønsker å glede hverandre. Aktive Fredsreiser ønsker å inspirere til å gi en ekstra julegave ved å fjerne en landmine i Kambodsja. Det koster kr. 80. å fjerne en landmine i dyrkbar jord. Dette gjør familiene i stand til å brødfø sin familie. En liten håndsrekning med stor betydning. Design av gavesjekken er et bidrag fra elever ved Form og Farge VK1 ved Risør videregående skole. Kambodjsa står også over for en stor utfordring når det gjelder tilgivelse og forsoning.

Jeg har nettopp kommet fra Gambia hvor Aktive Fredsreiser bl.a. er med på å støtte et gedigent risprosjekt. Gambia er kjent for sin enestående måte å respektere og å holde fred mellom de minst 12 stammer. Sammen med universitetet i Gambia ønsker vi å bygge opp et fredsstudium nettopp med bakgrunn i gambisk kultur for fred og forsoning.

Jeg spurte en gambisk kunstner om hva han forbandt med forsoning. Han svarte: ”Shake hands”.
Ja det å først rekke ut en hånd er starten til tilgivelse og forsoning.”

Sosial rettferdighet en vei mot fred

Deltakere på utdelingenSkauen takket for prisen og i sin takketale la han vekt på at grunnlaget for varig fred krever sosial rettferdighet.
Ved å bygge på de menneskelige ressurser kan indianerbefolkningen vinne kampen mot fattigdom og utnytting. Dette har vært Petter Skauens grunnholdning gjennom hans mangeårige innsats i Guatemala. Dette gir på lang sikt en varig positiv utvikling - hjelp til selvhjelp.
Vi må aldri glemme det å skape fred, men alt må også leves ut. Det er ikke nok å ha en avtale, den må leves ut fra dag til dag. Freden må pleies og holdes ved like. I Guatemala hadde vi to parter, en sterk hær og en svak gerilja.
Det var utgangspunktet for avtalen. Landet hadde vært i borgerkrig i 36 år, og 220.000 mennesker var blitt drept. En kan i ettertid godt si at vi kunne ha presset de militære enda mer. Men vi fikk til en avtale etter ti års forhandlinger. Vi greide det umulige. Vi fikk til fred i Guatemala.
I fredsavtalens kjølvann skjedde det en rekke positive endringer. Noe av det første var at indianernes rettigheter ble fokusert på. Nå fikk indianere ansettelse som rektorer og lærere på skoler. Og i dag kan de også bruke sine tradisjonelle påkledninger uten å måtte risikere livet.
Sterke inntrykk var det også når enkene etter de som hadde falt i borgerkrigene, rakk sine hender i forsoning til de militære som hadde drept deres ektefeller.
Det er en vilje til forsoning, men det er også en tidkrevende prosess, og derfor er det så viktig å pleie denne prosessen på en positiv måte.

Tidligere prisvinnere:

2003: Enver Djuliman, jurist i Den norske Helsingforskomiteen, for sin innsats for flyktninger i Norge.
2004: Anne Kristine Herje, for sin innsats for syke og hjemløse barn på Haiti.
2005: Inge Eidsvåg, forfatter og lektor ved Nansenskolen på Lillehammer, for sitt engasjement for livssynsdialoger og oppbygging av dialogsentra på Balkan.