1. mai - felles klode felles ansvar

Årets 1. mai parole oppfordrer oss alle til å løfte blikket og se de store sammenhengene. Utfordringene vi står ovenfor som enkeltmennesker kan ikke løses i det enkelte land av landenes respektive styringsmakter – de må løses i fellesskap. Dagens utfordringer er globale!

Felles klode - felles anvarIfølge Jonas Gahr Støre oppsummerer årets 1. mai parole den grunnleggende visjonen i sosialdemokratiet, nemlig troen på fellesskapet. Det er en oppfordring om å løfte blikket og se de store sammenhengene. Utfordringene vi står ovenfor kan ikke løses i det enkelte land alene. Dagens utfordringer er globale og må løses i fellesskap. Martin Tranmæl sa det slik: – Vi skal ha beina plantet i norsk jord, men ansiktet vendt utover.

”Felles klode – felles ansvar” er en parole mange organisasjoner kan finne seg igjen i og dette gjelder også Aktive Fredsreiser. Aktive Fredsreisers mål er å fremme fredsskapende prosesser i samfunnet og i sitt arbeid fokuserer organisasjonen på enkeltmenneskets ansvar og muligheter til å bidra. Videre anser Aktive Fredsreiser FNs tusenårsmål som helt sentrale for verdens utvikling og ønsker å bidra til innfrielse av disse.

Talerne på 1. mai belyste de globale utfordringene fra ulike vinklinger. Noen valgte å belyse klimaendringene, andre reflekterte rundt den økende menneskehandelen og noen la spesiell vekt på verdens fattige.

Monica Volden Sivertsen, politisk rådgiver i Arbeiderpartiet, hevdet i sin tale i på Risør torg at det nå må være slutt på å diskutere hvorvidt klimaendringene er menneskeskapte, og heller finne løsninger på hvordan vi i fellesskap skal møte disse endringene.

Jonas Gahr Støre, som talte i Kristiansand, fremhevet i likhet med Aktive Fredsreiser enkeltmenneskets ansvar, men også det enkelte menneskets menneskeverd:

”1. mai er dagen for å se det enkelte medmenneskets verd. Å se at midt i de store konfliktene, så lever det mennesker. At midt i kampen om samfunnets retning, så er det menneskers liv det handler om; fellesskap, menneskeverd og rettigheter. Vi må se etter medmenneskene bak alle overskriftene.

  1. Mennesket i Zimbabwe som frarøves et vaglresultat og kastes ut i kaos
  2. Menneskene i Afghanistan som ikke har fred og lever i frykt
  3. Menneskene i Palestina som lever under okkupasjon
  4. Mennesker som ikke har mat, som opplever at maten nå er dobbelt så dyr som for noen måneder siden, og som må legge sultne barn til sengs

Hvert menneske bak de store tallene og de store overskriftene forplikter oss på solidaritetens dag. Det er opp til menneskene å gjøre en forskjell”