Med april måned 2008 kom 3. utgave av Bistandsaktuelt. På avisens 4. side møter leserne overskriften ”vi har bidratt til en korrupsjonskultur”. Denne typen overskrifter presenteres som oftest av bistandens kritikere, men nå er det utviklingsministeren selv som åpner for debatt. Han opprettholder at Norge skal fortsette å gi mest mulig til verdens fattigste, men at det vi gir skal gis mest mulig effektivt!
 Strengere revisor-kontroll og flere stikkprøver av bistanden er utviklingsminister
Erik Solheims svar på avsløringene av omfattende regnskapsrot og sannsynlige svindel med norsk miljøbistand til Tanzania. Ifølge den danske revisoren Arthur Andresen mangles det skikkelig dokumentasjon for rundt halvparten av de 300 millioner kronene som er gitt i norsk støtte.
Solheims ærlige betraktninger rundt bistandens utilsiktede konsekvenser blir godt mottatt både i og utenfor bistandsmiljøet. Tidligere har det vært politisk ukorrekt å kritisere norsk bistand, men utviklingsministeren åpner med dette for at alle nyanser kan slippe til. Uttalelsene har naturlig nok blitt debattert i de fleste medier.
”Det er ingen tvil om at internasjonal bistand eller internasjonale private investeringer bidratt til en korrupsjonskultur i fattige land” fortsetter utviklingsministeren. Han presiserer at korrupsjon overlever på grunn av mange faktorer, som at bistand og andre investeringer gjøres i svake stater og i stater med manglende grad av kontrollinstitusjoner. De samme mottakerlandene har ofte en kultur hvor lederne tradisjonelt har kunnet fordele både penger og stillinger til venner og familie. En slik fordelingsmekanisme er forventet.
At Tanzania er blitt gjenstand for oppmerksomhet i kampen mot korrupsjon er på mange måter tilfeldig. Landet arbeider hardt for å få bukt med korrupsjonskulturen. Nylig ble både Tanzanias statsminister og sentralbanksjef fratatt sine stillinger foran en mengde tv- og radiojournalister, som sørget for å spre nyheten til alle landets kroker. Begge måtte gå som følge av korrupsjonsavsløringer.
I Dagsnytt atten 14. april ble utviklingsministeren spurt om det generelt har vært for stort fokus på mengden av økonomiske midler som blir gitt og ikke så mye på hvordan og hva de blir gitt til. Her svarte Solheim som følger:
”Jeg mener at det er viktig å øke bistanden, spesielt for vår egen del. For å sikre en tryggere verden er det helt nødvendig å få folk ut av fattigdom og på moralsk grunnlag for å vise elementær solidaritet med verdens fattigste. Men vi må også spørre oss om pengene vi gir brukes best mulig, for det er ikke nok å gi mest mulig om vi ikke også gir best mulig. Jeg ser ingen motsetninger mellom å være sjenerøs og samtidig effektiv!”
|
