Aktive Fredsreiser
Fredshuset,
Kranvn 4B,
4950 Risør
tlf 371 53 900
mob 95 23 81 99
Send epost til oss
"Reddet av ilden" boklansering 08.12.07 |
Endelig er den her – historien om Zygmunt Gross – jødegutten som overlevde i Hitlers helvete. Boken er skrevet av forfatteren Oddvar Schjølberg, og det er hans femte bok om spesielle menneskeskjebner under annen verdenskrig. Boka har tittelen ”Reddet fra ilden” og den utgis av Aktive Fredsforlag i Risør. Biografien om Zygmunt er historien om en mann som har opplevd de verste sidene av den ondskapens ideologi som Hitler og hans medløpere sto for. Men det er også historien om en mann som ser det som en plikt å fortelle sin historie. - Jeg ser det som et svik dersom jeg ikke er talsmann for de tusener på tusener som ble drept i leirene under nazitiden. Oddvar Schjølberg sier det slik: Det var ingen plass reservert for Zygmunt i Hitlers ”Germanske idealrike”. Han var en av dem som skulle utryddes, en av dem som ble betegnet som Europas parasitter. Han opplevde hvordan moren og lillebroren brutalt ble massakrert på sykehuset i gettoen av SS-soldatene. Selv overlevde Zygmunt, som den eneste i sin familie, naziregimets konsentrasjonsleire, og han overlevde etterkrigstiden i Polen. I 1968 feide en antisemittisk bølge over Polen, og Zygmunt ble fratatt sitt polske statsborgerskap. Det var ikke plass til jøder lenger. Han var statløs, men fikk asyl i Danmark, hvor han har bodd siden. Zygmunt Gross har klart det, og han har et positivt syn på livet – ikke minst gleder han seg over hver dag han får være frisk. Aller best trives han når han kan ta plass i en av bussene fra Aktive Fredsreiser og dra ut som tidsvitne for norske skoleelever. ”Så lenge jeg lever og har helse til det skal jeg kjempe for at nazismens farlige ideologi ikke skal få innpass hos den oppvoksende generasjon. Jeg skal ikke kjempe med vanlige våpen. Men mitt våpen er sannheten. For jeg har selv opplevd nazismens barbariske ansikt, og det er min plikt å advare mot dette. Taushet er ikke en dyd i alle sammenhenger. Dersom jeg tier om det jeg selv har sett og opplevd, utviser jeg likegyldighet overfor ofrene. Selv om jeg nå er en gammel mann, og jeg hver eneste morgen må si til meg selv – ”Zygmunt – i dag begynner resten av ditt liv” – kan jeg ikke være taus. Jeg må fortelle om mine opplevelser, og jeg vil avslutte min beretning med et sitat fra Elie Wiesels essay – ”Against Despair”: ”Vi skylder fortiden at vi ikke skal gi opp håpet!” |
Risør bokhandel
08.12.07 kl 12:00-13:30
Arkivet Kristiansand
09.12.07 kl 19:00