Blanche Forsoningspris ble utdelt

Blanche Majors Forsoningspris ble tildelt Enver Djuliman under en tilstelning på Universitetet i Oslo mandag 4. august 2003. Arrangementet var også en markering av 5-årsjubileet for Aktive Fredsreiser.

Forsoningsprisen er så vidt vi vet den første i sitt slag i verden, og vi har ikke klart å finne at det noen gang tidligere er utdelt en forsoningspris, noe som gjorde denne dagen unik for de 86 frammøtte. Det var flere nasjoner representert da Tore Frost ønsket velkommen og overlot ordet til et av Aktive Fredsreisers tidsvitner - Bernt H. Lund - som foretok den offisielle åpningen av arrangementet. Han sa blant annet dette:

Denne prisen har satt forsoningsarbeidet på dagsorden.
Hun har gjort det igjen, Helga Arntzen: tatt et nytt initiativ for å bidra til forsoning mellom folk som i vår egen tid har bekjempet hverandre med alle tenkelige midler.
Vi som under krigen havnet i naziregimets fangeleire, lærte oss at en skal være varsom med å skjære alle medlemmer av en nasjon over en kam. Vi traff tyskere som hadde sittet mye lengre enn oss for sin kamp mot nazismen, og vi fikk stor respekt for disse medfangene som hadde klart å bevare sin menneskelighet gjennom så mange prøvelser, sa Lund.
I sitt innlegg kom også Lund inn på hvordan forsoningsarbeid kan drives, og han sa videre:
Forsoning krever tid og må stadig tilpasses aktuelle situasjoner og strømninger. Mange av dagens ungdommer forstår ikke betydningen av forsoning fordi de har vokst i en tid forholdet mellom forskjellige land er godt, og ungdom treffes i fredelige sammenhenger. Det er ikke nødvendig å reparere det som ikke har gått i stykker. Men det er tegn i tiden som tyder på at forståelsen mellom jordens folk trenger bedre vilkår. Denne prisen setter forsoningsarbeidet på dagsorden. Les hele appellen her

Hvorfor en pris om forsoning?

Dette var overskriften for Helga Arntzens innlegg, og her kom hun blant annet inn på hvor viktig det er å ha med forsoning og tilgivelse som et element på vår brosteinsvei mot fred. Hvis hvert menneske legger ned en brostein på denne veien, og hvis vi er mange nok, så vil veien til slutt bli ferdig. Vi trenger svært mange som vil være med på å bygge denne veien. Jo mer innsats - jo fortere blir veien ferdig. De som er med på å legge ned en brostein har bestemt seg for en handling, en handling som kommer av refleksjoner og av kunnskap, sa Helga Arntzen. Les hele innlegget

Blanche Major - den lille men sterke damen

Bjørn Egil Olsen tegnet et mangesidig bilde av den lille, sterke damen som Forsoningsprisen er oppkalt etter. Hun ikke bare ble med på den første tematuren vår til Auschwitz i 1992, men det var faktisk hun - hun som mistet 31 medlemmer av sin familie på en dag - som trøstet oss når vi opplevde Auschwitz for første gang. Måten hun taklet sine vonde opplevelser på har satt dype spor i skoleelever fra hele Norge, og hun er sterk kvinne som ønsker fred og forsoning på alle plan. Og et av hennes største ønsker er at det skal bli fred mellom israelere og palestinere.

Tanker rundt forsoning

Anders Nordengen var bl.a. prest i Sør-Afrika da apartheidproblemet var på det sterkeste. Og han knyttet sine tanker om forsoning til flere av de opplevelsene han hadde under oppholdet i Sør-Afrika. Han framholdt viktigheten av tilgivelse som en del av forsoningsarbeidet, og brukte Nelson Mandela, verdens mest kjente samvittighetsfange, som et fremragende eksempel. Hvordan han da han etter 27 år i fengsel slapp ut, satte sin fiende og "fangevokter" på sin høyre side som visepresident da han selv ble utnevnt til president i 1994. På den måten snudde han sine vonde opplevelser i fangenskapet til noe positivt og godt for Sør-Afrika. Selv om det fortsatt er lang vei å gå for Sør-Afrika, så er dette tilgivelse og forsoning i praksis.
Nordengen kastet også ut en brannfakkel da han satte spørsmålstegn ved Norges bearbeiding av vår krigshistorie, og rettsoppgjøret med bl.a. Quisling,

Prisvinneren

Lillian Hjort fra den norske Helsingforskomiteen jobber til daglig sammen med årets prisvinner og hun tegnet et interessant portrett av Enver Djuliman. Om hvordan tankene og arbeidet opptok han om hvordan kan man unngå at fortidens onde arv overføres til nye generasjoner.
Hvilke verdier og normer må formidles for at mennesker som har opplevd krig og konflikt, som kanskje har opplevd at naboer og venner plutselig han stått på "den andre siden",, skal kunne forsone seg og sammen klare å bygge levedyktige demokratiske samfunn, der folkegruppene igjen kan leve i fred med hverandre.
Djulimans målsetting har hele tiden vært - og er - å overføre kunnskap, og bidra til innsikt og refleksjon. Og på den måten bygge broer - ikke murer. Les hele innlegget

Fortiden i fremtidens tjeneste

Det var Blanche Major, som ved hjelp av sin sønn Peter Major, som overrakte prisen. Blanches vei til forsoning har vært å fortelle om det som skjedde, og hun har et sterkt ønske om å bruke fortiden i fremtidens tjeneste. For meg har åpenhet vært det som skal gjøre at løgnene brister og at ondskapen mister sin forkledning, og jeg tror at fremtiden kan bli klokere av fortiden.

Enver Djuliman

Enver Djuliman var tydelig berørt da han mottok prisen og takket for denne. Hans store ønske er å opprette en menneskerettighetsskole i Bosnia, etter samme modell som de norske folkehøgskolene, og pengesummen som ledsaget Forsoningsprisen ønsker han å bruke nettopp til dette arbeidet.

Musikkinnslag og diktlesning

De polske musikerne Roma og Szymon Krezmien fra Krakow var ansvarlig for de musikalske innslagene under arrangementet, og de bandt det hele sammen på en svært profesjonell måte, og ga tilhørerne en rik musikalsk opplevelse. Skuespiller Juni Dahr framførte diktet "Minnenes sted" på en fremragende måte.